Yoga er så mye mer enn det som foregår på matten; opplevelsen av livssyklus i min egen natur, bienes, vannet fra fjellene og inn i munnen min. Opplevelsen av fellesskapet med alle vesner, av at alt vedkommer meg og av ydmykhet overfor alle kroppenes og prosessenes gåter. Det er yoga, eller omvendt, eller bare er.

Som Om.

"Så rart... å være flaggermus" Inger Hagerups ettertenksomme dikt understreker fornøyelsen som ligger i å dvele ved det rare, riktig smake på det. Og det var nettopp det vi gjorde med det under familieyogastunden på Gjøvik bibliotek. Vi tok den helt inn, smakte på diktet med rytme og klang.

Vi tok den helt inn i kroppen og aktiverte fornemmelsen av hva for et endret perspektiv vi får i en asana som "flaggermusen", eller klovnen som den heter på barneyogisk.

For "er det noen som forstår...hvordan den kan få sove når den henger etter TÆRNE"

Å undre er ikke det samme som å plugge inn svaret. Det er også å tilbringe tid og oppmerksomhet med en rar tanke.

Tilknytning, relasjoner former oss og kan hele oss. Den canadiske intellektuelle og professoren i filosofi, Marshall McLuhan sa at “the medium is the message”. Mamma Mias Messenger er dinosaurisk og blir trolig aldri oppdatert. Tvert i mot og takk og lov for det.

Når barn taler fra hjertet må voksne hoder tie. En blog om politikk, avocado, pandatvillinger og en niåringer hjertedrevne assosiasjonsressurs..

Teskjekjerringer og yogalære lar seg ikke knekke eller kvele. De vrir seg i posisjon og puster enda dypere.

Det er ikke bare armer, bein og adamsepler som kommer ut av eller endrer proporsjoner. Hele den emosjonelle biokjemien inngår i en total defragmentering og omorganisering. Vi må benytte oss av rom og tid på nye måter. Det kan yoga.

Om veiskiller og gjenklang.

Brething head by toe with God like that....

It was physics reconstructing my spiritual universe.

I must have been eight by then.

"Engler daler ned fra sky", er den første tanken som slår meg når jeg ser det lille barnet ta sine første prøvende skritt på jordas overflate. For jeg har alltid syntes at det ser ut som strevet ligger mer i å holde seg fra å fly til værs igjen, enn å unngå å falle nesestups. Som mor, lærer og yogaterapeut vet jeg en del om hva for et arbeid som ligger bak de tilsynelatende overjordiske, lette skrittene. Det er derfor jeg kaller dem små yogalærere. Og lykkelig er den som har tilgang på en slik!

Et svangerskap er en reise i rommet; for mor såvell som for barn. I et endelig tidsforløp føyer evigheten seg sammen med to livsløp i et klimaks av skaperkraft og formfullenthet. Vi som møter barn i mor på yogamattene får koble oss på noe magisk.